Endelig fikk vi passene vaare og kunne sette kursen mot Kampala!

Endelig fikk vi passene vaare og kunne sette kursen mot Kampala!


"Storbyen" Kampalas kjas og mas...




Og saa var det subway der! Neida, bare en stasjon...

Og saa var det subway der!
Neida, bare en stasjon...


Saann ser folk ut naar de er i Uganda...

Saann ser folk ut naar de er i Uganda...


The making of Ubugale. Mmmmm....

The making of Ubugale. Mmmmm....

Ubugale bestaar av mel fra maniok planten, og vann. Etter en intens rorejobb blir dette en slags klebrig deig, ikke ulik lim. Jeg har paa en maate lovet aa introdusere ubugale til Norge. Saa gled dere. hm.. 


Julies siste middag med "familien"..

Julies siste middag med


Hele RTP Rwanda!

Hele RTP Rwanda!

Samlet i den triste anledning av Julies avskjedsfest....

Solnedgang over vulkanene i Congo

Solnedgang over vulkanene i Congo


Paa beachen i Gisenyi

Paa beachen i Gisenyi


Feiring av "Norway Day"! (legg merke til flagget...)

Feiring av


Det trehodede trollet fra Remera

Det trehodede trollet fra Remera


Det er ingen tvil om at det er regntid..

Det er ingen tvil om at det er regntid..


Vakten vaar Alois til unnsetning - med et kosteskaft!

Vakten vaar prover aa koste bort vannet...


Dette er seriost regnvaer!

Dette er seriost regnvaer!


Gisenyi

Gisenyi


Lake Bunyoni, Uganda

Lake Bunyoni, Uganda


Kirsti og gutta..

Kirsti og gutta..


Soloppgang i Byumba

Soloppgang i Byumba


Ganske pent, da...

Ganske pent, da...


Rullestolbasketworkshop!

Rullestolbasketworkshop!


Baseline survey...

Baseline survey...


Musungu, musungu!

Musungu, musungu!

Dette er hva som skjer naar en musungu viser seg i skolegaarden....

Og en hill til...

Og en hill til...


Buyomba

Buyomba


Danseopplaering for musingus!

Danseopplaering for musingus!


The land of the Thousand Hills

The land of the Thousand Hills


Picnic paa mount et eller annet utenfor Kigali

Picnic paa mount et eller annet utenfor Kigali


Team leader Kat foran kontoret vaart.

Team leader Kat foran kontoret vaart.


nytt paa nytt

I tillegg til å gaa paa franskkurs tre ganger i uken, gaar jeg naa paa kurs i kinyarwanda to ganger i uken. Det er faktisk mye vanskeligere enn fransk, hvis det var noen som lurte paa det… Saa jeg begynner aa undre paa om jeg faktisk har tatt meg vann over hodet. Kanskje det kan lonne seg aa fokusere paa aa laere seg ett spraak om gangen. Men jeg har blitt ganske brukbar i fransk da. Naa kan jeg holde smaa enkle samtaler med taxisjaaforer uten hjelp. Og det er som regel veldig morsomt. Her kommer et lite utdrag: (oversatt til norsk av hensyn til de som faktisk ikke kan verken fransk eller kinyarwanda)

Meg: Jeg skal til Remera. Hvor mye koster det? (det koster 2000 francs)

Taxidriver:  3000 francs

M: Hahaha, naa tuller du faelt. Ikke mer enn femten hundre.

T: Neineinei, det pleier aa koste mellom fem tusen og fem hundre tusen. (veldig logisk)

M: Det koster alltid ALLTID femten hundre.

T: Men jeg skal jo… (her gir han meg en lang og innviklet forklaring paa hvordan han maa kjore for aa komme til huset mitt… tror hvertfall det er det han gjor..)

K: Tror jeg tar en taxi moto isteden.

T: Okda, 2000.

K; Murakoze


Denne samtalen, eller en veldig lik, har jeg hver dag, som regel to ganger om dagen, saa den begynner jeg å bli ganske god på. Så følger en samtale i bilen, som gjerne er helt absurd. Har begynt aa venne meg til at folk spor om de merkeligste ting, saa jeg svarer saa godt jeg kan paa det meste. For eksempel: ”Are you a woman?” betyr er du gift og ”do you have another friend?” betyr har du kjaerste. Jeg vet ikke om det er i tillegg til aa vaere gift, eller i tillegg til taxisjåføren eller hva. Vet ikke hva another gjor i det spørsmålet. Uansett svarer jeg som regel  ja på begge, for det er det enkleste har jeg funnet ut.


Jobbmessig går det ganske greit. Jeg har hatt min forste workshop, eller kurs, for laererne i Anti Aids klubbene i de skolene vi jobber i. Jeg har fått i oppdrag aa introdusere Right To Plays nye system for aa kartlegge aktiviteter kvantitativt, noe det ligger en god del administrering og kontorarbeid bak. RTP er ellers ogsaa ganske konsise når de gjelder rapportering, saa det kommer til aa bli et aar med mer kontorarbeid enn i Namibia. Jeg jobber ikke med barn i det hele tatt, bare laerere og antiaidsklubbledere. Det er jeg litt lei meg for egentlig. Jeg kan selvfolgelig reise til sos barnebyer (eller bare gaa rett utenfor doren min) og leke med saa mange barn jeg bare vil, men  forelopig har jeg ikke hatt tid til det. Utenfor dora kan jeg forsaavidt ogsaa leke med kuer, geiter og honer hvis jeg foler for det.


Jeg har reist rundt i distriktene i forbindelse med et prosjekt unicef har, som gaar ut paa aa implementere right toplay sine moduler i pensumet til sine 50 child friendly schools ( i motsetning til child unfriendly schools? – har ikke helt skjont den) Anyways, på skolene jeg har besokt er det virkelig aldri musunguer (hvite folk) saa jeg har til enhver tid minst femti unger som folger etter meg. Uansett hva jeg gjor eller hvor jeg gaar saa er det en stor haug med barn som bare stirrer og stirrer. Ganske sprott. Jeg var med hjem og hilste paa familien til min rwandanese kollega, og motte datteren til kusinen hans. Hun var to, tre år og hylte vettskremt da hun saa meg. Hun graat og var helt hysterisk og ga seg ikke for jeg gikk ut av rommet. Kanskje ikke saa rart egentlig, etterpå fikk jeg nemlig hore at moren pleide aa fortelle henne at hvis hun ikke var snill så kom musunguen og tok henne. Jeg fikk meg ikke en ny venn der, for aa si det sånn.


I kveld har jeg vaert  ute og spist geit paa et sted som heter carwash. Geit er veldig vanlig aa spise, som regel på spyd. Det er ganske godt faktisk. Jeg er veldig fornoyd for jeg har funnet meg en venn utenom de jeg jobber sammen med i Right to play. Det er ikke saa veldig lett aa faa seg venner her faktisk, ganske enkelt fordi jeg moter lite mennesker (bortsett fra taxisjåforer) siden jeg jobber saa mye. Men min forste og eneste venn er veldig bra, saa han skal ikke få slippe unna saa lett. Dessuten har han andre venner som han introduserer meg for, saa jeg foler att mitt sosiale liv er på opptur allerede.


The land of the Thousand Hills

...eller mille collins, som vi fransktalende kan kalle det... Jeg har fri i dag (wow, fri paa en sondag er visst utenom det vanlige) Har forstaatt det slik at det kommer til aa bli en god del jobbing dette aaret, mye mer enn i fjor. Har ennaaa ikke begynt aa jobbe skikkelig, bare blitt kurset opp og ned og i mente, og begynner aa glede meg skikkelig til aa starte. Det skjer faktisk paa onsdag da jeg skal vaere med aa assistere et unicef prosjekt som gaar ut paa aa innfore right to play sine moduler i skoleverket. Jeg og min kollega, Jean Aime fra Rwanda, skal reise rundt sammen med Maureen, som driver priosjektet, og holde kurs paa skoler i Rwanda. Og saa folger endelose evalueringer etterpaa. Men det virker interessant, ikke minst fordi jeg faar sett mye av landet. Rwanda er et veldig interresant land. Menneskene er veldig reserverte (ikke saann man forestiller seg Afrika i det hele tatt..) og alltid pent kledt. Det er ikke engang lov til aa gaa med slippers paa gata, for det er det bare tiggere og prostituerte som gjor! Saa jeg maa lide meg rundt i hoyhelte pensko paa stovete gravel roads. Det er nesten ingen hvite her, saa overalt hvor jeg gaar ropes det musungu (hvit mann) etter meg. Tenk om man skulle ropt svarting etter folk paa gata i Oslo! Hadde ikke blitt like akseptert.. En annen, ganske forferdelig ting jeg laerte her om dagen er at det finnes nesten ingen hunder i Kigali. Veldig merkelig egentlig, hunder er man jo vant til aa se og hore overalt. Saa fikk jeg hore grunnen til det, og det er att under genocidet i 94 (regner med alle vet hva som skjedde da...) livnaerte hundene seg av alle kroppene som laa i gatene. Etter genocidet ble de jaget bort eller drept, og siden har det ikke vaert hunder her. Det er utrolig spesielt aa vaere i et land med en historie som Rwandas, saa tett oppi naatiden. Maa ogsaa faa understreke at naa er det helt trygt og rolig her, det har blitt gjort utrolig mye for aa bygge opp en nasjonal identitet etter det som skjedde, og jeg foler det lykkes. Ikke det at jeg vet saa mye etter bare to uker da... Til uken flytter jeg inn i et stort hus med stooor hage og veranda og gode greier. Skal bo med min franske kollega Dominique, og team leader Julie. Men Julie drar snart, saa da blir det Dom og meg, noe jeg tror kommer til aa gaa veldig fint. Han er veldig easy going og lett og komme overens med, og tror ikke han kommer til aa faa for store problemer med meg heller. Fransken gaar det sa der med, foler meg fremdeles mongo fordi jeg ikke forstaar eller snakker spraaket her, og det er veldig faa som kan engelsk. Har satt meg som maal og snakke fransk innen 17 mai (symbolsk dato) og ogsaa laere meg litt Kinyarwanda (det lokale spraaket). Og hvorfor ikke; skal ogsaa laere meg aa spille gitar, skikkelig denne gangen, har nemlig med meg gitraren igjen, til tross for heller mangel paa suksess i Namibia. Jeg gaar paa fransk kurs, sammen meg en masse Rwanda mennesker som snakker heller lite. Saa hvis ikke jeg svarer paa laererens spaorsmaal saa er det ingen som sier noe paa ti minutter. Saa jeg svarer hver gang jeg. Tror de andre hater meg.

Litt av RTP teamet

Litt av RTP teamet


Fiskere paa Lake Kivu

Fikskere paa Lake Kivu


Kolleger fra Right To Play - Vestine og Dominique

Kolleger fra Right To Play - Vestine og Dominique


Isabelle in action

Kolleger fra Right To Play - Vestine og Dominique


Ogsaa stuen da...

Ogsaa stuen da...


Huset som jeg deler med Dom og Julie

Huset som jeg deler med Dom og Julie


Det fantastisk velutstyrte kjokkenet...

Det fantastisk velutstyrte kjokkenet...


Lake Kivu

Lake Kivu


Mutzig og solnedgang - bra kombinasjon!

Mutzig og solnedgang - bra kombinasjon!


Kibuye

Kibuye


Party time in Kigali

Party time in Kigali


Solnedgang fra verandaen

Solnedgang fra verandaen